Monday
May102010

Utplanting av småplanter

Utplanting av våre oppalsplanter skjer også langs etter en plantesnor. Lag plantehull med rett avstand, vann hullene og småplanten og sett i gang.



Utplanting av purre


Viktig å passe på dersom småplantene er alt opp i torvjord: Torvjorda må dekkes med løs hagejord for å unngå uttørking av torvpluggene.

Skal det tilføres gjødsel, kompost, kan den strøes langs etter såraden og innarbeides sammen med såbedtillagingen.
Sunday
May092010

Så frø ute

I 2010 sådde vi spinat og bondebønner (en slags vikker) ute den 14 april. Begge vekster tåler litt kald jord. 8. mai viste bondebønnene seg.




Rødbetefrø

I kjøkkenhagen vår løsner vi dypt med spadegreip utelukkende til rotvekster som gulrot, pastinakk, og potet. Grunn jordarbeiding foregår forut alle kulturer med hagerive på kryss og tvers. Til setteløk og storfrøete bondebønner trenger vi et noe dypere såbed. Derfor drar vi en trearmet kultivator langs etter den framtidige såraden for deretter å avslutte jordarbeiding med hagerive.

Jordtemperatur

Ved lav jordtemperatur spirer frø sakte og kan være utsatt for ulike skadeorganismer. Generelt bør du ikke så grønnsaksfrø før jordtemperaturen har kommet over ca 10 C målt 10cm nede i bakken. Lurer du på jordtemperaturen der du er kan du hold øye med potetbøndene. Jordtemperaturen pleier å nærme seg 10 C når det setter poteter uten å dekke disse med plast.

Du kan hjelpe til å øke temperaturen i jorda ved å dekke plast over hagesengen i forbindelse med direkte sollys. Plasten reduserer opptørkingen. Plast med hull anbefales til dekking etter såing. Hullene hindrer for sterk temperaturheving. Alternativt kan du bruke fiberduk. Du må følge med på hva som spirer under duken – ugrasfrø våkner som  regel raskere enn frøet du har sådd.

Såing ute på friland

Generelt er bønnefrø og frø fra gresskarfamilien meget utsatt for råte i kald og fuktig jord og trenger høyere temperaturer. Oppal i hus anbefales for disse. Gulrot og rødbete såes direkte i vår hage. For gulrot løsner vi jorda dypt med spadegreip uten å snu jorda. Siden finbearbeidedes de øverste 5 cm for å skape et godt såbed. Sådybden til små frø som gulrot, løk bør være ca 2 cm. Større frø som rødbete erter, bønner kan såes på 3 – 5 cm dybde. Sådybden vil variere med jordart og fuktighetsforhold.

Parallelle planterader letter ugrasregulering, og vi spenner derfor opp en plantesnor. Det lages en såfure med enden av riveskaftet langs plantesnoren. For å sikre gode fuktighetsforhold kan såfuren fuktes med hagekanne før såing. (Styr vannmengden med tommelen på tuten til hagekannen). Legg frøene i furen (avstanden varierer med grønnsaksslag). Skyv deretter jorda tilbake over såraden med hånda og trykk jorda lett ned med hånda eller den flate baksiden av riven. Følg denne linken for å se en demonstrasjon av såing av frø.
Wednesday
Apr282010

planteoppal inne

Vekstsesongen i Norge er kort, frostnetter kan komme langt ut i mai. Ved å så grønnsaksfrø i oppalsjord inne i stua tyvstarter en vekstsesongen. Når frostfaren er over og jorda har blitt varm nok for frigjøring av næringsstoffer kan småplantene settes ut i hagesengene. Tilpass småplanten til utelivet ved å herde disse gradvis – lufte om dagen et par dager før utplanting.

Vi velger å ale opp følgende planter inne:

  • Kålvekster, salat, urter (sås fra 15. april).

  • Agurk, gresskar, bønner, mais, mangold (sås fra 10. mai).


Utfordringen blir gjerne at plantene får for lite lys i forhold til temperaturen. Da blir planten tynne og langstrukne. Sett ned temperaturen og gi eventuelt tilleggslys. Frø som skal såes grunt eller i overflaten kan med fordel såes i gjennomsiktig plastemballasje som druer selges i. Lokket over gir passe høy luftfuktighet for spiring. Sår en for tett må frøplantene prikles, omplantes – som regel når de første varig blad har blitt dannet. Planteoppal med utplanting letter også ugrasregulering. Småplantene synes fra starten og de vil konkurrere bedre om lys, og vokseplass med ny oppspirende ugras.

Prikling av tomatplanter
Sunday
May102009

Vekstskifte

Dyrker du samme vekst på samme sted år etter år, kan resultatet bli både en ensidig utarming av næringsstoffer og en opphoping av skadelige organismer. Planter skiller også ut ulike stoffer i jorda. Over tid kan slike stoffer virke spesifikt veksthemmende. Dette kalles jordtrøtthet. Gjennom vekstskiftet prøver vi å legge til rette for at naturens selvregulerende mekanismer i størst mulig grad løser de utfordringene vi skaper gjennom dyrking av kortvarige grønnsakskulturer. Mer utfyllende om planlegging av vekstskifte finner du her.

Samarbeid med jorda di

Å dyrke ettårige vekster der store deler av plantemassen fjernes og jorda ligger bar, strider egentlig mot naturens ønske om å skape en vegetasjon med flerårige vekster og å samle opp planterester både i og oppå jorden, bygge opp humus. Sørg derfor for tilførsel av organisk materiale gjennom dyrking av grønngjødsling, bruk av kompost eller dekking av jorda mellom plantene med lett nedbrytbare planterester. I naturen pleier nitrogen å være det næringsstoffet som begrenser plantevekst. Ved å dyrke nitrogenfikserende vekster i hagen lar vi naturen selv sørge for tilførsel av stoffet.

Ta vare på livet i jorda - uheldig plantekombinasjon

Plantene dekker sitt behov for næringsstoffer i samarbeid med mikroorganismer i jorda. Her finnes det blant annet sopprot (mykhorizza) og bakterier. De fleste grønnsaksslag trives best med begge disse organismene i jorda. Spesielt planter i nellikfamilien som løk, purre og hvitløk, har dårlig rotsystem. De er derfor veldig avhengige av at sopprot er tilstede i jorda.

Både kålvekster og planter i meldefamilien (rødbete, mangold) samarbeider derimot ikke med sopprot. Slike planter reduserer forekomsten av sopprot i jorda.

Sopproten vil bedre kunne overleve dyrking av ikkevertsplanter dersom du dyrker timian, lavendel, oregano og andre flerårige vekster i leppeblomstfamilien i enden av grønnsaksengen.

Jordlivet trives best uten spadevending. Løsne jorda heller med greip. Unngå å tråkke ut i grønnsakssengen, spesielt når jorda er fuktig. De små luftehullrom og sprekker i jorda må bevares for at jordlivet og planterøttene for nok luft for å kunne puste og jobbe.

Vår hage er delt inn i fire like store skifter.

Perserkløver som grønngjødsling

Grønngjødsling


Et skifte er dedikert til grønngjødsling – vår tributt til jordas fruktbarhet.  Her dyrkes det bla. perserkløver eller blodkløver, også i blanding ikke belgvekster. Kløverplantene lever i symbiose med knollbakteriene ved røttene sine. Disse bakteriene er i stand til å omvandle nitrogen fra luften til plantetilgjengelig nitrogen. Kløverplantene slåes med ljå ca 10 cm over bakken når de begynner å blomstre. Den avslåtte plantemassen får bli liggende på hagesengen. Plantene og jorda oppmagasiner nitrogen i biologisk bundet form. Nitrogenet frigjøres når det organiske materialet blir brutt ned. Mer utfyllende om grønngjødsling finner du HER

Sterkt næringskrevende planter

Etter ett år med grønngjødsling kan vi dyrke vekster som enten krever mye næring (spesielt nitrogen) eller som har dårlig utviklet rotsystem og trenger høyere næringsstoffkonsentrasjoner i det øvre jordlaget. Vi dyrker kålvekster med både velutviklet rotsystem og stort nitrogenbehov på en ene grønnsaksseng og løk, hvitløk og purre med dårlig og grunn rotvekst på den andre. Når vi kommer tilake til det samme skiftet etter fire år, bytter kålvekstene og løkvekstene seng for å forlenge tiden før samme vekst dyrkes på samme plass.

Mindre næringskrevende vekster

Kålplantene har etterlatt seg lite nitrogen. Vi dyrker derfor erter og diverse slags bønner der kålvekstene var året før. Også erter og bønner lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier og framskaffer nitrogen selv. Vekster fra skjermplantefamilien som gulrot, pastinakk og persille og fra meldefamilien, som spinat, rødbete og mangold (bladbete), følger etter løkvekstene på den andre halvdelen. Disse har dypere rotvekst og klarer å bruke nitrogenet lenger ned i jorda som ikke løkvekstene fikk tak i.

Gjødslet skifte

Dette er det fjerde dyrkingsåret, det tredje etter grønngjødslingen. Vi regner ikke med noen særlig ettervirking etter grønngjødslingen, så her sprer vi kompost som gjødselkilde. Vi velger å anvende komposten målrettet – i potetraden og i plantehull til de øvrige vekstene. Poteter dyrkes på det tidligere erter/bønnerarealet. Gresskar, squash, frilandsagurk, mais får komme der skjermplantene stod året før.

Samplanting

Salat, spinat eller månedsreddik har kort veksttid. Derfor dyrker vi disse sammen med andre planter som vokser saktere og ikke trenger hele plassen fra starten av.

Samplanting av mais og frilandsagurk

 

Tuesday
May052009

Fra plen til bed

I vår kjøkkenkage har vil valgt å dyrke i et system med hagesenger og faste ganger. Bredden på hagesengen kan være opp mot 120 cm. Ved ryggplager, stive ledd bør en vurdere smalere senger. Minimumsbredden for ganger er 30 cm. Fordelen med faste ganger er at jorda i sengene ikke tråkkes fast og gangene gir tilgang på vekstene selv i fuktige perioder.

På lett sandjord jord kan det være lurt å anlegge hagesengene og planterekkene fortrinnsvis i øst-vest retning for å skygge jorda mellom planteradene mot sola. For øvrig gir planterader i nord-syd retning de beste lys- og vekstforhold.

Plengras og annen vegetasjon vil vokse inn fra kantene av kjøkkenhagen. Minst arbeid med å holde unna kantvegetasjon fåes ved å anlegge en kvadratisk (eller rund) hage.

Når du har bestemt deg og ivrer etter å sette i gang vil du kun trenge en kvass spade og en rive for å gjøre jobben. Du vil raskt oppdage at det lønner seg å ta seg tid til å måle opp og merke arealet du skal anlegge som bed. Deretter begynner du å stikke ut arealet langs en oppspent snor. Stikk først langs ytterkanten av snora i hele den aktuelle lengden. Deretter stikkes en parallell linje på innsiden, ca 25 – 30 cm avstand fra den første. Del så jordstripen i mindre biter (tilsvarende ca 1 -  1 ½ spadebredder). Løft plenstykkene fra denne første raden opp på jorda utenfor dyrkingsarealet. Nå har vi laget en liten grøft. Vi sparer på de ekstra jordstykkene helt til sist rad.


På innsiden av denne første grøfta stikker vi en ny parallell linje tilsvarende den forrige. Avstanden er fortsatt 25 – 30 cm avstand, og vi deler igjen plenstripen i mindre biter. Stikk spaden innunder hvert enkelt plenstykke, slik at det løsner og kan veltes over i grøfta med gresset ned. Slik arbeides det langs hele jordstripen.  Som høyrehendt foretrekker jeg å arbeide fra venstre mot høyre. Nøyaktig vending av gresstorv der alt det grønne lander nederst i jorda, er viktig for å hindre gjennomvoksing av vegetasjonen i dyrkingsarealet. Når hele jordstripen er vendt starter jeg med å stikke en ny rad. Til slutt legger vi  materialet fra første raden i den siste grøften.

Vi avslutter med å rake over hele arealet, og jevne ut alle "skjøtene" mellom jordstykkene, slik at det blir en jevn og fin jordoverflate der det tidligere var plen.

Tilstrekkelig med fuktighet i jorda er avgjørende for at den nedgravde plantemassen – blad og røtter kan brytes ned, omdannes til humus.Veldig tørr jord bør vannes før spadevending – vi  vannet med opp til 25 mm (25 l /m2) dagen før spadevending. Siden reduseres fordampning ved å slette den snudde gresstorva med riven innen 15 min etter spadevending.

Her kan du se en demonstrasjon av spadeveningen

I gammel eng / plen vil det også kunne være flerårig ugras som kveke eller løvetann. For å tyne disse sørger vi for å plante og så med større avstand enn vanlig. Det letter hakkingen. Vi bruker en hjulhakke til formålet.

Omdanning av gress etter å ha ligget under presenning

Hvis man på forhånd vet hvor man vil anlegge kjøkkenhagen, kan det være en fordel å dekke plenen med en presenning god tid i forveien. Dette vil føre til en nedbrytning av plenvekstene på forhånd, slik at omdanningen til jord får enda raskere etter at arealet er spadevendt.