« planteoppal inne | Main | Fra plen til bed »
Sunday
May102009

Vekstskifte

Dyrker du samme vekst på samme sted år etter år, kan resultatet bli både en ensidig utarming av næringsstoffer og en opphoping av skadelige organismer. Planter skiller også ut ulike stoffer i jorda. Over tid kan slike stoffer virke spesifikt veksthemmende. Dette kalles jordtrøtthet. Gjennom vekstskiftet prøver vi å legge til rette for at naturens selvregulerende mekanismer i størst mulig grad løser de utfordringene vi skaper gjennom dyrking av kortvarige grønnsakskulturer. Mer utfyllende om planlegging av vekstskifte finner du her.

Samarbeid med jorda di

Å dyrke ettårige vekster der store deler av plantemassen fjernes og jorda ligger bar, strider egentlig mot naturens ønske om å skape en vegetasjon med flerårige vekster og å samle opp planterester både i og oppå jorden, bygge opp humus. Sørg derfor for tilførsel av organisk materiale gjennom dyrking av grønngjødsling, bruk av kompost eller dekking av jorda mellom plantene med lett nedbrytbare planterester. I naturen pleier nitrogen å være det næringsstoffet som begrenser plantevekst. Ved å dyrke nitrogenfikserende vekster i hagen lar vi naturen selv sørge for tilførsel av stoffet.

Ta vare på livet i jorda - uheldig plantekombinasjon

Plantene dekker sitt behov for næringsstoffer i samarbeid med mikroorganismer i jorda. Her finnes det blant annet sopprot (mykhorizza) og bakterier. De fleste grønnsaksslag trives best med begge disse organismene i jorda. Spesielt planter i nellikfamilien som løk, purre og hvitløk, har dårlig rotsystem. De er derfor veldig avhengige av at sopprot er tilstede i jorda.

Både kålvekster og planter i meldefamilien (rødbete, mangold) samarbeider derimot ikke med sopprot. Slike planter reduserer forekomsten av sopprot i jorda.

Sopproten vil bedre kunne overleve dyrking av ikkevertsplanter dersom du dyrker timian, lavendel, oregano og andre flerårige vekster i leppeblomstfamilien i enden av grønnsaksengen.

Jordlivet trives best uten spadevending. Løsne jorda heller med greip. Unngå å tråkke ut i grønnsakssengen, spesielt når jorda er fuktig. De små luftehullrom og sprekker i jorda må bevares for at jordlivet og planterøttene for nok luft for å kunne puste og jobbe.

Vår hage er delt inn i fire like store skifter.

Perserkløver som grønngjødsling

Grønngjødsling


Et skifte er dedikert til grønngjødsling – vår tributt til jordas fruktbarhet.  Her dyrkes det bla. perserkløver eller blodkløver, også i blanding ikke belgvekster. Kløverplantene lever i symbiose med knollbakteriene ved røttene sine. Disse bakteriene er i stand til å omvandle nitrogen fra luften til plantetilgjengelig nitrogen. Kløverplantene slåes med ljå ca 10 cm over bakken når de begynner å blomstre. Den avslåtte plantemassen får bli liggende på hagesengen. Plantene og jorda oppmagasiner nitrogen i biologisk bundet form. Nitrogenet frigjøres når det organiske materialet blir brutt ned. Mer utfyllende om grønngjødsling finner du HER

Sterkt næringskrevende planter

Etter ett år med grønngjødsling kan vi dyrke vekster som enten krever mye næring (spesielt nitrogen) eller som har dårlig utviklet rotsystem og trenger høyere næringsstoffkonsentrasjoner i det øvre jordlaget. Vi dyrker kålvekster med både velutviklet rotsystem og stort nitrogenbehov på en ene grønnsaksseng og løk, hvitløk og purre med dårlig og grunn rotvekst på den andre. Når vi kommer tilake til det samme skiftet etter fire år, bytter kålvekstene og løkvekstene seng for å forlenge tiden før samme vekst dyrkes på samme plass.

Mindre næringskrevende vekster

Kålplantene har etterlatt seg lite nitrogen. Vi dyrker derfor erter og diverse slags bønner der kålvekstene var året før. Også erter og bønner lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier og framskaffer nitrogen selv. Vekster fra skjermplantefamilien som gulrot, pastinakk og persille og fra meldefamilien, som spinat, rødbete og mangold (bladbete), følger etter løkvekstene på den andre halvdelen. Disse har dypere rotvekst og klarer å bruke nitrogenet lenger ned i jorda som ikke løkvekstene fikk tak i.

Gjødslet skifte

Dette er det fjerde dyrkingsåret, det tredje etter grønngjødslingen. Vi regner ikke med noen særlig ettervirking etter grønngjødslingen, så her sprer vi kompost som gjødselkilde. Vi velger å anvende komposten målrettet – i potetraden og i plantehull til de øvrige vekstene. Poteter dyrkes på det tidligere erter/bønnerarealet. Gresskar, squash, frilandsagurk, mais får komme der skjermplantene stod året før.

Samplanting

Salat, spinat eller månedsreddik har kort veksttid. Derfor dyrker vi disse sammen med andre planter som vokser saktere og ikke trenger hele plassen fra starten av.

Samplanting av mais og frilandsagurk

 

Reader Comments

There are no comments for this journal entry. To create a new comment, use the form below.

PostPost a New Comment

Enter your information below to add a new comment.

My response is on my own website »
Author Email (optional):
Author URL (optional):
Post:
 
Some HTML allowed: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <code> <em> <i> <strike> <strong>